Fra begynnelsen: Alexander den Store, mer formelt Alexander 3 av Makedonia, ble født sent juli år 356 f.kr. i Pella i Makedonia, i nord Hellas. Han var sønn av Kong Filip 2 av Makedonia og den epiriske prinsessen Olympias. Men etter det legenden sier ble Olympias ikke befruktet av Filip, man av Zevs.Alexander var klar over disse segnene, og skjønte at det kunne brukes politisk. Alexander var også vandt til å henvise til Zevs som sin far fremfor Filip. Det makedonske landet var ivrige etter å adoptere klassisk gresk kultur, derfor valgte Filip den kjente filosofen Aristoteles, til å undervise Alexander. Alexander var da 13 år og ble undervist av Aristoteles i 3 år. Lærdommen Alexander fikk av Aristoteles fikk han til å forstå at kunnskap og vitenskap også var viktig for å styrke en hær. Derfor fikk Alexander med seg både vitenskapsmenn, historikere og utøvere av ingeniørkunsten i sin hær. Senere skal Alexander ha gjengjelt lærdommen ved å beskytte og gi økonomisk støtte til Aristoteles opprettelse av akademiet Lyceum i Athen etter hans år i Makedonia. Da Kong Filip i år 340 f.kr. ledet et angrep på Bysantium, ble Alexander bare 16 år gammel, etterlatt med kommandoen i Makedonia. I 339 f.kr. skilte Filip seg fra Olympias, dette førte til en stor krangel mellom Alexander og Filip, som igjen gjorde det uvisst om Alexander kom til å få a over tronen etter sin far. Alexander blir konge: I 336 f.kr. fikk Alexander endelig overta tronen etter sin far. Filip ble myrdet i bryllupet til sin datter Kleopatra og kong Aleksander av Epirus. Ikke lenge etter Filips død, ble Alexander utropt til den nye kongen av Makedonia av hæren. Alexander beordret etter hvert henrettelsen av alle sine potensielle fiender og marsjerte sørover med sine armeer for å sikre kontrollen over Hellas og for å konfrontere det Persiske riket. Alexanders tilhørlighet: Diskusjonen om hvorvidt Alexander skulle regnes som gresk eller makedonsk har vært vanskelig. Noen regnet de antikke makedonerne som en etnisk gruppe som er forskjellig fra det greske folket, andre regner dem som etniske grekers. I forbindelse med denne debatten ble det også debattert om hvorvidt det antikke makedonske språket kunne regnes som et eget språk eller om det rett og slett var en dialekt av gresk. Erobringene: I 334 f.kr. reist Alexander av gårde på sine første berømte erobringer. Persia var først ute ved å bli beseiret og underlagt Alexander. Han krysset Hellespont til Lilleasia med rundt 40.000 makedonske og greske soldater, slo den persiske armé ved Granicus-elva, og fulgte opp med å frigjøre greske byer i Karia, Lykia og Pamfylia. I 333 f.kr. ble slaget ved Issos utkjempet mellom Alexander og den persiske hovedarmeen under kommandoen til Dareios 3 Codomannus. Etter slaget fortsatte Alexander og hæren hans nedover Middelhavskysten, hvor han erobret Tyros og Gaza. I 332-331 f.kr. ble Alexander ønsket velkommen til Egypt som frigjører og ”sønn” av Zevs. Her grunnla han, Alexandria som skulle bli hovedstaten til Ptolemei-dynastiet etter hans død. Alexander forlot Egypt, for å ta turen til Assyria for å slå Dareios 3 og en tredje persisk armé i slaget om Gaugamela. Alexander vant og Dareios flyktet over fjellene til Ekbatana. Alexander fortsatte bare ferden videre til Babylon. Etter Babylon lot Alexander ligaens styrker plyndre Persepolis, og satte fyr på det kongelige palasset til Xerxes 1. I mellomtiden hadde Bessus kidnappet og drept Dareios og utnevnt seg selv som etterfølger, han tok navnet Artexerxes 5, trakk seg tilbake inn i Sentral-Asia for å føre en geriljakrig mot Alexander. Alexander tok utfordringen, og hans 3 år lange kamp mot Bessus og etterfølgeren Spitamenes tok ham gjennom Media, Parthia, Aria, Drangiana, Arakosia, Bactria og Skytia. Under prosessen erobret og grunnla han på nytt Herat og Samarkand og en rekke nye byer, alle kalt Alexandria. Sammensetningen til Alexanders hær: Hæren til Alexander var en av de første som hadde suksess med beleiringsvåpen. Allerede i løpet av hans første måned som konge hadde han muligheten til å teste dem. Det var forskjellig bystater i Hellas som gjorde dette mulig, de gjorde nemlig opprør. Spesielt byen Theben, og etter at folk i Theben nektet å overgi seg, angrep Alexander murene med katapulter og ballistaer og ødela byen totalt. Hjerte i hæren til Alexander bestod av hans veltrente kavaleri, som veldig ofte hjalp til med å snu en kamp i Alexanders favør. Kavaleriet bestod av to typer enheter. Den første hadde 6 meter lange spyd kalt sarissaer, den andre var enheter som bar lange tohånds sverd. Tropper bestående av bueskyttere og slyngkastere hjalp til med å skape kaos i fiendens rekker før de nådde linjene til Alexander. En annen av de mest effektive infanteriene bestod av skjoldbærere. Disse hadde som regel skjold og sverd, og ble holdt på flanken. De kunne da effektivt forsvare de indre linjene, dersom fienden forsøkte seg på et flankeangrep. Alexander hadde også noen styrker som kan sammenlignes med de amerikanske spesialstyrkene i dag. Under denne perioden var det ingen andre armeer som hadde en slik variasjon i styrken. Alexander var berømt for sin evne til å balansere armeene. Invasjonen av India: I år 326 f.kr. kunne endelig Alexander vende blikket mot India. Kong Omphis, hersker av Taxila, overga byen til ham. Mange av innbyggerne hadde flyktet til en høytliggende festning kalt Aornos, derfor stormet Alexander denne. Han utkjempet et episk slag mot den indiske monarken Porus i slaget om Hydaspeselven. Etter seieren inngikk Alexander en allianse med Porus og gjorde ham til satrap i sitt eget kongedømme. Ved det mektige kongedømmet Nanda, som lå øst for kongedømmet Porus, måtte Alexander stoppe. Redde og utmattede, gjorde hæren mytteri ved Hyfasis og nektet å marsjere lenger øst. Etter et møte med offiseren sin, Coenus, ble Alexander overbevist om og snu. Alexander ble tvunget til og snu sørover og erobret seg vei ned Indus til havet. Her sendte han store deler av hæren sin med admiral Nearkos, for og utforske kysten langs Persiagulfen. Mens han selv ledet resten av styrken tilbake til Persia via Gedrosia. Alexanders død: 10.juni 323 f.kr. døde Alexander i en alder av 33 år. Ingen er helt sikre på hva han døde av, men det som er helt sikkert er at det ikke var i kamp. Han døde nemlig på palasset til Nebukadnesar 2 av Babylonia. Fordeling av riket: Riket til Alexander ble delt i fire deler, mellom Kassandros, Lysimakos, Selevkos 1 og Ptolemaio 1. Men det varte ikke lenge før riket kun bestod av 3 deler, Lysimakos tok Kassandros del, og allerede i 281 f.kr. var det bare to dynasti i Alexanders rike, Seleukide-rike i nord og Ptolemei-dynastiet i sør. Alexanders karakter: I Europa og vestlige deler av Asia, blir Alexander husket som en folkehelt, men i Iran derimot, blir han husket som den som ødela deres første store rike og den som jevnet Persepolis med jorden. Alexanders hest Bukefalos, ble også veldig berømt for sin trofasthet og tapperhet i kamp for Alexander. Bukefalos betyr oksehode. Filmen om Alexander: Oliver Stone har laget filmen om Alexander, Alexander spilles av Colin Farrell, som får fram historien om livet og erobringene hans. Filmen er en helt grei film, men det som er mest interessant er reaksjonen fra greske og makedoniske folk. De er nå nemlig en smule sure, fordi Alexander blir framstilt som bifil i filmen.
Alexander den store var kongen av Makedonia. Han ble født i Pella, den gamle hovedstaden av Makedonia, og var sønn av Phillip den andre, kongen av Makedonia og var gift med Olympias, en epirisk prinsesse. Alexander blir sett på som en av de største ledere som har levd, ikke bare fordi han la under seg et massivt område med land, men også hvordan han styrte det. Mye av sine kunnskaper fikk han fra Aristoteles som gav Alexander trening i litteratur, retorikk og fikk ham interessert i forskning, medisin og filosofi. Dette førte antageligvis til at riket hans ble inspirert av den greske kulturen.
Hellas var delt i to når han hadde makt, Sparta, som eide det meste på Pelpponnes og hovedstaden i Hellas, Athen som hadde mange poliser under det athenske sjøfartsforbund. Disse to stormaktene var og hadde vært i krig i mange år, noe som gjorde landet lettere å erobre utenfra. Dette benyttet Alexander den store og gikk inn i Hellas og tok over, men den greske kulturen tok han med seg til alle stedene han erobret.
Han gikk også til krig mot Persia våren 334 f.kr, der han brukte både greske og makedoniske tropper. Siden både store deler av Hellas var trent til krig og at Makedonia var en krigsnasjon, så var troppene til Alexander meget erfarne, for hans 35,000 soldater vant over 40,000 soldater ikke så langt fra byen av Troy. Ifølge historier mistet han bare 110 soldater, men dette er ikke påvist. Etter denne kampen tilhørte det meste av dagens Tyrkia under hans ledelse. Han møtte ikke hovedhæren til Persia før han nådde den gamle byen Issus, i nordøst Syria. han vant og eide nå hele det persiske rike.
Når han i 331f.kr tok en pilgrimsmarsj til Egypt, ble han tatt imot som en konge og ble faktisk gjort til farao helt uten noen kamper. Denne pilgrimsmarsjen var en suksess, og dette bekreftet bare hans tro på sin egen gudommelighet. Etter at han hadde tatt over de største rikene som var å få fatt i, så vant han klare seire over alle de mindre landene. Det var rundt denne tiden han fikk tilnavnet ”den store”
Alexander var ikke bare et krigersk geni, men han var også strategisk geni som han utnyttet for å holde riket sitt samlet. Han var den første som innførte valuta, mynter med bilde av han på ble normalt. Før dette hadde det som regel vært byttehandel. Han lot også alle ha sin egen religion og mange av deres tradisjoner. Noe av det smarteste han gjorde var å innføre Gresk som et nasjonalt språk (som engelsk er i dag). Han tok lærde menn fra Hellas og gav de lærerjobber rundt om kring i riket sitt for å lære bort språket deres. Selvfølgelig døde ikke de språkene som allerede var der ut, men når en fremmed kom kunne de lett bytte over til Gresk. Dette gjorde import, samarbeid og kommunikasjon generelt mye lettere og problemfritt. Mye av grunnen til at han valgte Gresk var at det var mye lettere å lære enn mange av de andre språkene som kunne ha flere hundre tegn hadde det Greske skriftspråket kuttet dette til rundt tjue. Alle de stedene han tok over fikk også et Gresk kultur preg over seg, spesielt i de byene han oppkalte etter seg selv, Alexandria byene, her bodde det for det meste Greske krigsveteraner fra hæren hans og byene lå som regel et sted der det var mye vann og ble ofte et senter for handel.
Aleksander den Store (356 - 323 f.Kr)
Fra begynnelsen:
Alexander den Store, mer formelt Alexander 3 av Makedonia, ble født sent juli år 356 f.kr. i Pella i Makedonia, i nord Hellas. Han var sønn av Kong Filip 2 av Makedonia og den epiriske prinsessen Olympias. Men etter det legenden sier ble Olympias ikke befruktet av Filip, man av Zevs. Alexander var klar over disse segnene, og skjønte at det kunne brukes politisk. Alexander var også vandt til å henvise til Zevs som sin far fremfor Filip.
Det makedonske landet var ivrige etter å adoptere klassisk gresk kultur, derfor valgte Filip den kjente filosofen Aristoteles, til å undervise Alexander. Alexander var da 13 år og ble undervist av Aristoteles i 3 år. Lærdommen Alexander fikk av Aristoteles fikk han til å forstå at kunnskap og vitenskap også var viktig for å styrke en hær. Derfor fikk Alexander med seg både vitenskapsmenn, historikere og utøvere av ingeniørkunsten i sin hær. Senere skal Alexander ha gjengjelt lærdommen ved å beskytte og gi økonomisk støtte til Aristoteles opprettelse av akademiet Lyceum i Athen etter hans år i Makedonia.
Da Kong Filip i år 340 f.kr. ledet et angrep på Bysantium, ble Alexander bare 16 år gammel, etterlatt med kommandoen i Makedonia. I 339 f.kr. skilte Filip seg fra Olympias, dette førte til en stor krangel mellom Alexander og Filip, som igjen gjorde det uvisst om Alexander kom til å få a over tronen etter sin far.
Alexander blir konge:
I 336 f.kr. fikk Alexander endelig overta tronen etter sin far. Filip ble myrdet i bryllupet til sin datter Kleopatra og kong Aleksander av Epirus. Ikke lenge etter Filips død, ble Alexander utropt til den nye kongen av Makedonia av hæren. Alexander beordret etter hvert henrettelsen av alle sine potensielle fiender og marsjerte sørover med sine armeer for å sikre kontrollen over Hellas og for å konfrontere det Persiske riket.
Alexanders tilhørlighet:
Diskusjonen om hvorvidt Alexander skulle regnes som gresk eller makedonsk har vært vanskelig. Noen regnet de antikke makedonerne som en etnisk gruppe som er forskjellig fra det greske folket, andre regner dem som etniske grekers. I forbindelse med denne debatten ble det også debattert om hvorvidt det antikke makedonske språket kunne regnes som et eget språk eller om det rett og slett var en dialekt av gresk.
Erobringene:
I 334 f.kr. reist Alexander av gårde på sine første berømte erobringer. Persia var først ute ved å bli beseiret og underlagt Alexander. Han krysset Hellespont til Lilleasia med rundt 40.000 makedonske og greske soldater, slo den persiske armé ved Granicus-elva, og fulgte opp med å frigjøre greske byer i Karia, Lykia og Pamfylia.
I 333 f.kr. ble slaget ved Issos utkjempet mellom Alexander og den persiske hovedarmeen under kommandoen til Dareios 3 Codomannus. Etter slaget fortsatte Alexander og hæren hans nedover Middelhavskysten, hvor han erobret Tyros og Gaza.
I 332-331 f.kr. ble Alexander ønsket velkommen til Egypt som frigjører og ”sønn” av Zevs. Her grunnla han, Alexandria som skulle bli hovedstaten til Ptolemei-dynastiet etter hans død. Alexander forlot Egypt, for å ta turen til Assyria for å slå Dareios 3 og en tredje persisk armé i slaget om Gaugamela. Alexander vant og Dareios flyktet over fjellene til Ekbatana. Alexander fortsatte bare ferden videre til Babylon.
Etter Babylon lot Alexander ligaens styrker plyndre Persepolis, og satte fyr på det kongelige palasset til Xerxes 1. I mellomtiden hadde Bessus kidnappet og drept Dareios og utnevnt seg selv som etterfølger, han tok navnet Artexerxes 5, trakk seg tilbake inn i Sentral-Asia for å føre en geriljakrig mot Alexander.
Alexander tok utfordringen, og hans 3 år lange kamp mot Bessus og etterfølgeren Spitamenes tok ham gjennom Media, Parthia, Aria, Drangiana, Arakosia, Bactria og Skytia. Under prosessen erobret og grunnla han på nytt Herat og Samarkand og en rekke nye byer, alle kalt Alexandria.
Sammensetningen til Alexanders hær:
Hæren til Alexander var en av de første som hadde suksess med beleiringsvåpen. Allerede i løpet av hans første måned som konge hadde han muligheten til å teste dem. Det var forskjellig bystater i Hellas som gjorde dette mulig, de gjorde nemlig opprør. Spesielt byen Theben, og etter at folk i Theben nektet å overgi seg, angrep Alexander murene med katapulter og ballistaer og ødela byen totalt.
Hjerte i hæren til Alexander bestod av hans veltrente kavaleri, som veldig ofte hjalp til med å snu en kamp i Alexanders favør. Kavaleriet bestod av to typer enheter. Den første hadde 6 meter lange spyd kalt sarissaer, den andre var enheter som bar lange tohånds sverd. Tropper bestående av bueskyttere og slyngkastere hjalp til med å skape kaos i fiendens rekker før de nådde linjene til Alexander. En annen av de mest effektive infanteriene bestod av skjoldbærere. Disse hadde som regel skjold og sverd, og ble holdt på flanken. De kunne da effektivt forsvare de indre linjene, dersom fienden forsøkte seg på et flankeangrep. Alexander hadde også noen styrker som kan sammenlignes med de amerikanske spesialstyrkene i dag.
Under denne perioden var det ingen andre armeer som hadde en slik variasjon i styrken. Alexander var berømt for sin evne til å balansere armeene.
Invasjonen av India:
I år 326 f.kr. kunne endelig Alexander vende blikket mot India. Kong Omphis, hersker av Taxila, overga byen til ham. Mange av innbyggerne hadde flyktet til en høytliggende festning kalt Aornos, derfor stormet Alexander denne. Han utkjempet et episk slag mot den indiske monarken Porus i slaget om Hydaspeselven. Etter seieren inngikk Alexander en allianse med Porus og gjorde ham til satrap i sitt eget kongedømme.
Ved det mektige kongedømmet Nanda, som lå øst for kongedømmet Porus, måtte Alexander stoppe. Redde og utmattede, gjorde hæren mytteri ved Hyfasis og nektet å marsjere lenger øst. Etter et møte med offiseren sin, Coenus, ble Alexander overbevist om og snu. Alexander ble tvunget til og snu sørover og erobret seg vei ned Indus til havet. Her sendte han store deler av hæren sin med admiral Nearkos, for og utforske kysten langs Persiagulfen. Mens han selv ledet resten av styrken tilbake til Persia via Gedrosia.
Alexanders død:
10.juni 323 f.kr. døde Alexander i en alder av 33 år. Ingen er helt sikre på hva han døde av, men det som er helt sikkert er at det ikke var i kamp. Han døde nemlig på palasset til Nebukadnesar 2 av Babylonia.
Fordeling av riket:
Riket til Alexander ble delt i fire deler, mellom Kassandros, Lysimakos, Selevkos 1 og Ptolemaio 1. Men det varte ikke lenge før riket kun bestod av 3 deler, Lysimakos tok Kassandros del, og allerede i 281 f.kr. var det bare to dynasti i Alexanders rike, Seleukide-rike i nord og Ptolemei-dynastiet i sør.
Alexanders karakter:
I Europa og vestlige deler av Asia, blir Alexander husket som en folkehelt, men i Iran derimot, blir han husket som den som ødela deres første store rike og den som jevnet Persepolis med jorden.
Alexanders hest Bukefalos, ble også veldig berømt for sin trofasthet og tapperhet i kamp for Alexander. Bukefalos betyr oksehode.
Filmen om Alexander:
Oliver Stone har laget filmen om Alexander, Alexander spilles av Colin Farrell, som får fram historien om livet og erobringene hans. Filmen er en helt grei film, men det som er mest interessant er reaksjonen fra greske og makedoniske folk. De er nå nemlig en smule sure, fordi Alexander blir framstilt som bifil i filmen.
Hellas var delt i to når han hadde makt, Sparta, som eide det meste på Pelpponnes og hovedstaden i Hellas, Athen som hadde mange poliser under det athenske sjøfartsforbund. Disse to stormaktene var og hadde vært i krig i mange år, noe som gjorde landet lettere å erobre utenfra. Dette benyttet Alexander den store og gikk inn i Hellas og tok over, men den greske kulturen tok han med seg til alle stedene han erobret.
Han gikk også til krig mot Persia våren 334 f.kr, der han brukte både greske og makedoniske tropper. Siden både store deler av Hellas var trent til krig og at Makedonia var en krigsnasjon, så var troppene til Alexander meget erfarne, for hans 35,000 soldater vant over 40,000 soldater ikke så langt fra byen av Troy. Ifølge historier mistet han bare 110 soldater, men dette er ikke påvist. Etter denne kampen tilhørte det meste av dagens Tyrkia under hans ledelse. Han møtte ikke hovedhæren til Persia før han nådde den gamle byen Issus, i nordøst Syria. han vant og eide nå hele det persiske rike.
Når han i 331f.kr tok en pilgrimsmarsj til Egypt, ble han tatt imot som en konge og ble faktisk gjort til farao helt uten noen kamper. Denne pilgrimsmarsjen var en suksess, og dette bekreftet bare hans tro på sin egen gudommelighet. Etter at han hadde tatt over de største rikene som var å få fatt i, så vant han klare seire over alle de mindre landene. Det var rundt denne tiden han fikk tilnavnet ”den store”
Alexander var ikke bare et krigersk geni, men han var også strategisk geni som han utnyttet for å holde riket sitt samlet. Han var den første som innførte valuta, mynter med bilde av han på ble normalt. Før dette hadde det som regel vært byttehandel. Han lot også alle ha sin egen religion og mange av deres tradisjoner. Noe av det smarteste han gjorde var å innføre Gresk som et nasjonalt språk (som engelsk er i dag). Han tok lærde menn fra Hellas og gav de lærerjobber rundt om kring i riket sitt for å lære bort språket deres. Selvfølgelig døde ikke de språkene som allerede var der ut, men når en fremmed kom kunne de lett bytte over til Gresk. Dette gjorde import, samarbeid og kommunikasjon generelt mye lettere og problemfritt. Mye av grunnen til at han valgte Gresk var at det var mye lettere å lære enn mange av de andre språkene som kunne ha flere hundre tegn hadde det Greske skriftspråket kuttet dette til rundt tjue. Alle de stedene han tok over fikk også et Gresk kultur preg over seg, spesielt i de byene han oppkalte etter seg selv, Alexandria byene, her bodde det for det meste Greske krigsveteraner fra hæren hans og byene lå som regel et sted der det var mye vann og ble ofte et senter for handel.
HJEM