Aristoteles ble født i antikkens Makedonia i byen Stagira. Han er for mange kjent som eleven til Platon. I dag blir han av mange sett på som en av de tre største filosofene i den vestlige verden, sammen med Sokrates og Platon. Filosofen utviklet logikken, og grunnla vår måte å se kunnskap og vitenskap på. I tillegg utviklet han teorier eller tanker innenfor biologi, filosofi, poesi, logikk, statsvitenskap og retorikk.
Mannen kom til Platons akademi i Athen som 17-åring. Der var han til han ble 20 år og da Platon døde, i 347. I starten var han elev, men utviklet seg til å undervise selv senere. Han var påvirket av Platon når det gjelder de tidlige skriftene hans, men han ble mer selvstendig etter hvert.
Likevel var tankegangen hans prega av tiden sammen med Platon. Men det var noen ulikheter. Blant annet mente ikke Aristoteles at det vi opplever og sanser når vi er våkne, ikke er virkelig. Og at det som egentlig er virkelig, det kan vi ikke sanse. Aristoteles ville gjenreise fornuften som en metode for å oppnå kunnskap om verden. Han betraktet virkeligheten og observerte kloke mennesker. Videre mente han at alle ting som lever har muligheter og potensialer. Og for å få et godt liv må vi virkeliggjøre mulighetene vi har. Da bruker vi fornuften. For å få et godt liv, mente filosofen at:
- en må leve i overensstemmelse med sine evner og kunnskaper
- man må bruke fornuften
- det er nødvendig med god helse, materiell velstand, gode venner og at barna våre er veloppdratt
Etter et liv med tenking og ulike teorier, kan Aristoteles regnes som grunnleggeren av biologi. Han skrev også Poetikken eller Omdiktekunsten, som er en håndbok i diktekunst, og konsentrerte seg der om det tekniske, regler, prinsipper for komposisjon, osv. Begreper som tragedie, komedie og epos kommer fra Aristoteles og poetikken. Mannen utviklet også en teori som han kalte ”den gylne middelvei”. Teorien går ut på at man ikke skal være ekstrem i noen retning på noen områder. Eksempel er: ikke gi bort for mye eller for lite, ikke vær for feig og ikke for dumdristig og ikke vær for ødsel eller for gjerrig.
Aristoteles (384 - 322)
Mannen kom til Platons akademi i Athen som 17-åring. Der var han til han ble 20 år og da Platon døde, i 347. I starten var han elev, men utviklet seg til å undervise selv senere. Han var påvirket av Platon når det gjelder de tidlige skriftene hans, men han ble mer selvstendig etter hvert.
Likevel var tankegangen hans prega av tiden sammen med Platon. Men det var noen ulikheter. Blant annet mente ikke Aristoteles at det vi opplever og sanser når vi er våkne, ikke er virkelig. Og at det som egentlig er virkelig, det kan vi ikke sanse. Aristoteles ville gjenreise fornuften som en metode for å oppnå kunnskap om verden. Han betraktet virkeligheten og observerte kloke mennesker. Videre mente han at alle ting som lever har muligheter og potensialer. Og for å få et godt liv må vi virkeliggjøre mulighetene vi har. Da bruker vi fornuften. For å få et godt liv, mente filosofen at:
- en må leve i overensstemmelse med sine evner og kunnskaper
- man må bruke fornuften
- det er nødvendig med god helse, materiell velstand, gode venner og at barna våre er veloppdratt
Etter et liv med tenking og ulike teorier, kan Aristoteles regnes som grunnleggeren av biologi. Han skrev også Poetikken eller Om diktekunsten, som er en håndbok i diktekunst, og konsentrerte seg der om det tekniske, regler, prinsipper for komposisjon, osv. Begreper som tragedie, komedie og epos kommer fra Aristoteles og poetikken. Mannen utviklet også en teori som han kalte ”den gylne middelvei”. Teorien går ut på at man ikke skal være ekstrem i noen retning på noen områder. Eksempel er: ikke gi bort for mye eller for lite, ikke vær for feig og ikke for dumdristig og ikke vær for ødsel eller for gjerrig.
TILBAKE
HJEM