Romerne hadde som mål å legge under seg og befeste nye områder. De ble eksperter på å administere verdensriket sitt, bl.a. på grunn av evnen til å tilpasse seg og lære av kulturen i erobrede områder. De overtok grekernes kultur på mange felt, de olympiske lekene overlevde faktisk fram til 393, men noe av glansen gikk nok tapt etter hvert. Bl.a. vant den brutale keiser Nero flere gullmedaljer. (Noe mer fornedrende enn å bli tatt for juks i olympiske leker, kunne knapt ramme en greker, f.eks. for å bestikke dommerne, men akkurat det trengte neppe den beryktede Nero å gjøre ...) i en annen retning. Idretten ble i større grad brukt som redskap for makthaverne. Romerne var ikke minst spesialister på å forebygge opprør, delvis ved sin "splitt-og-hersk-teknikk", delvis ved å benytte seg av "brød og sirkus". Gladiatorkamper avløste mer og mer den klassiske greske konkurranseidretten, f.eks. på Colosseum. Slaver kjempet mot hverandre - eller mot ville dyr - inne på arenaen. Den som overlevde, kunne bli en fri mann ("splitt og hersk"). De som satt på tribunene, ble dessuten tilfredsstilt og fikk annet å tenke på enn å gjøre opprør ("brød og sirkus"). Også kristne martyrer ble brukt i gladiatorkamper, inntil kristendommen mot slutten ble statsreligion og et annet kroppssyn overtok ved inngangen til middelalderen...
Den romerske antikken
Romerne hadde som mål å legge under seg og befeste nye områder. De ble eksperter på å administere verdensriket sitt, bl.a. på grunn av evnen til å tilpasse seg og lære av kulturen i erobrede områder. De overtok grekernes kultur på mange felt, de olympiske lekene overlevde faktisk fram til 393, men noe av glansen gikk nok tapt etter hvert. Bl.a. vant den brutale keiser Nero flere gullmedaljer. (Noe mer fornedrende enn å bli tatt for juks i olympiske leker, kunne knapt ramme en greker, f.eks. for å bestikke dommerne, men akkurat det trengte neppe den beryktede Nero å gjøre ...)i en annen retning. Idretten ble i større grad brukt som redskap for makthaverne. Romerne var ikke minst spesialister på å forebygge opprør, delvis ved sin "splitt-og-hersk-teknikk", delvis ved å benytte seg av "brød og sirkus". Gladiatorkamper avløste mer og mer den klassiske greske konkurranseidretten, f.eks. på Colosseum. Slaver kjempet mot hverandre - eller mot ville dyr - inne på arenaen. Den som overlevde, kunne bli en fri mann ("splitt og hersk"). De som satt på tribunene, ble dessuten tilfredsstilt og fikk annet å tenke på enn å gjøre opprør ("brød og sirkus"). Også kristne martyrer ble brukt i gladiatorkamper, inntil kristendommen mot slutten ble statsreligion og et annet kroppssyn overtok ved inngangen til middelalderen...
HJEM