Fredrik III er født 18. mars 1609 og døde 9. februar 1670. Han var konge av Danmark og Norge (1648-1670) og tilhørte Oldenburg. Han ble født på Haderslev i 1609 og var den nest eldste sønnen av Christian 5 og dronning Anna Kathrine. Fredrik ble valgt til tronfølger etter at hans eldste bror Christian døde i 1647. Da han ble kronet i 1648 måtte han underskrive den hittil strengeste håndfestning, som økte Riksrådets makt betydelig. Noen år før han ble tronet giftet han seg med den 15-årige Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. De fikk åtte barn i løpet av ekteskapet og fem av barna var jenter.
Fredrik sin far gjenopptok på det utenrikspolitiske området kampen om herredømmet i Østersjøområdet. Danmark gikk til krig mot Sverige i år 1657, og på samme tid var Karl X Gustav opptatt i Polen med Brandenburg. På denne tiden hadde ikke Danmark noe særlig slagkraftig hær eller betydelige allianser. Den svenske kongen forlot Polen og marsjerte med sin hær på 6000 ryttere og 2500 fotfolk opp gjennom hertugdømmene og Jylland.
Den nyanlagte festningen Fredriksodde inntok svenskene og de tok blant annet den hardt sårede øverstbefalende for den danske hær som het Anders Bille. Den danske flåte forhindret den svenske hær å krysse Lillebælt, men etter tre måneder lyktes svenskene å gå over isen til Fyn. De fortsatte få dager senere over isen på Storebælt mellom Langeland og Lolland. Etter dette brøt danskenes forsvar sammen og da måtte Fredrik III kapitulere til arvefienden. Da det ble fred i Roskilde i februar 1658 ble Skåne, Halland, Blekinge, Bohuslen og Trondheim len i Norge avslått til Sverige. Karl Gustav brøt etter kort tid ut freden og rykket frem mot København, som ble beleiret. Fredrik III deltok aktivt i forsvaret. Han ble oppfordret av mange til å forlate hovedstaden, men han hadde sagt at han ville ”dø i sitt rede”, og dette gjorde at han ble svært godt likt av Københavns borgere. Beleiringen ble mislykkes og det skyldtes byens kvinner som deltok aktiv i forsvaret av vollene.
I 1660 døde Karl, og etter hans død ble det besluttet fred i København. Roskildefreden av 1658 ble stadfestet og de skånske områder forble svenske. Det var bare Trondheims len som kom tilbake til Norge. Fredrik III hadde fått overdratt øya Bornholm som arv og eiendom. På stendermøtet i København 1660, som var kalt sammen for å forsøke å få orden på den fortvilte økonomiske situasjonen, tvang Fredrik med støtte av borgerne og presteskapet igjennom avskaffelsen av håndfestningen og innførelse av arvekongedømme. Eneveldet ble innført i 1661 i Danmark og Norge, prinsippene var utarbeidet av Peder Schumacher i Kongeloven av 1665. Fredrik III skrev under Kongeloven i 1665.
Fredrik III var også svært interessert i teologi og datidens vitenskaper og han grunnla i 1648 Det Kongelige Bibliotek basert på sin egen boksamling. Han kjøpte opp en rekke adelige biblioteker. Fredrik III døde av lungebetennelse i februar 1670 og han ble gravlagt i Roskilde Domkirke.
Fredrik sin far gjenopptok på det utenrikspolitiske området kampen om herredømmet i Østersjøområdet. Danmark gikk til krig mot Sverige i år 1657, og på samme tid var Karl X Gustav opptatt i Polen med Brandenburg. På denne tiden hadde ikke Danmark noe særlig slagkraftig hær eller betydelige allianser. Den svenske kongen forlot Polen og marsjerte med sin hær på 6000 ryttere og 2500 fotfolk opp gjennom hertugdømmene og Jylland.
Den nyanlagte festningen Fredriksodde inntok svenskene og de tok blant annet den hardt sårede øverstbefalende for den danske hær som het Anders Bille. Den danske flåte forhindret den svenske hær å krysse Lillebælt, men etter tre måneder lyktes svenskene å gå over isen til Fyn. De fortsatte få dager senere over isen på Storebælt mellom Langeland og Lolland. Etter dette brøt danskenes forsvar sammen og da måtte Fredrik III kapitulere til arvefienden. Da det ble fred i Roskilde i februar 1658 ble Skåne, Halland, Blekinge, Bohuslen og Trondheim len i Norge avslått til Sverige. Karl Gustav brøt etter kort tid ut freden og rykket frem mot København, som ble beleiret. Fredrik III deltok aktivt i forsvaret. Han ble oppfordret av mange til å forlate hovedstaden, men han hadde sagt at han ville ”dø i sitt rede”, og dette gjorde at han ble svært godt likt av Københavns borgere. Beleiringen ble mislykkes og det skyldtes byens kvinner som deltok aktiv i forsvaret av vollene.
I 1660 døde Karl, og etter hans død ble det besluttet fred i København. Roskildefreden av 1658 ble stadfestet og de skånske områder forble svenske. Det var bare Trondheims len som kom tilbake til Norge. Fredrik III hadde fått overdratt øya Bornholm som arv og eiendom. På stendermøtet i København 1660, som var kalt sammen for å forsøke å få orden på den fortvilte økonomiske situasjonen, tvang Fredrik med støtte av borgerne og presteskapet igjennom avskaffelsen av håndfestningen og innførelse av arvekongedømme. Eneveldet ble innført i 1661 i Danmark og Norge, prinsippene var utarbeidet av Peder Schumacher i Kongeloven av 1665. Fredrik III skrev under Kongeloven i 1665.
Fredrik III var også svært interessert i teologi og datidens vitenskaper og han grunnla i 1648 Det Kongelige Bibliotek basert på sin egen boksamling. Han kjøpte opp en rekke adelige biblioteker. Fredrik III døde av lungebetennelse i februar 1670 og han ble gravlagt i Roskilde Domkirke.
Kilder: www.wikipedia.org/wiki/Fredrik III
Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon.
Av Runar Westengen.
TILBAKE
HJEM