Gladiatorkampene var offentlige leker som ble innført i Roma 264 år f. Kr.. Gladiatorkampene bestod av gladiatorer (menn) som var slåsskjemper og profesjonelle krigere som sloss mot hverandre i antikkens Roma. Mange av gladiatorene var kriminelle fanger som kjempet for å bli sluppet fri, ved å overleve kamper mot andre fanger eller ville dyr. Det var også en del fattige som meldte seg frivillige som gladiatorer, for å tjene penger slik at familien kunne overleve. Gladiatorkampene ble kjempet i store arenaer over hele Romerriket.
Den første gladiatorkampen i Roma var i begravelsen til en av Romas mest velstående borger. Da ble det leid inn seks gladiatorer som kjempet mot hverandre for å minne den døde. Det var på denne måten familien viste respekt for den døde.
Barn kunne gå på skoler hvor de lærte å bli dyktige gladiatorer. På en slik skole lærte de blant annet kveling, dolking og hogging som var viktige ferdigheter for en gladiator. Barna lærte også reglen: ’’ Gjør det mot han før han gjør det mot deg!’’. De fikk undervisning av tidligere og erfarne gladiatorer.
En gladiator kjempet rundt tre kamper i året. Dagen før en gladiatorkamp var gladiatorene samlet hos arrangøren og spiste og festet. Noen ganger kjempet gladiatortropper mot hverandre og andre ganger kjempet gladiatorene i par.
Totalt fantes det ca. 20 forskjellige gladiatortyper. Alt fra tungt bevæpnet gladiatorer til lett bevæpnet fanger.
Vinneren av en gladiatorkamp fikk heltestatus og mottok penger, laurbærkrans eller en palmegren som en ekstra belønning hvis kampen hadde vært ekstra underholdende. Hvis en gladiator mottok et tresverd, kunne gladiatoren trekke seg tilbake som en helt.
Gladiatorkamp.jpg

TILBAKE
HJEM