I høymiddelalderen ble store områder lagt under plogen, jordbruksproduksjonen økte og folketallet steg. Det ble også grunnlagt tusenvis av byer, og en ny samfunnsklasse, borgerskapet, vokste fram.
I høymiddelalderen ble det kongelige styringssystemet bedre, og geistlighet, adel og borgerskap ble trukket inn i statsstyret gjennom stenderforsamlinger.
På 1300-tallet oppstod det en ubalanse mellom folketallet og tilgangen på mat. Da flere pestepidemier rammet Europa, var derfor folk flest lite motstandsdyktige, og fram til 1450 ble folketallet sterkt redusert. Det store folketapet skapte et overskudd på jord og mangel på arbeidskraft. Denne utviklingen kom bøndene i Vest-Europa til gode fordi leieavgiftene sank og lønningene økte, og mange slapp unna pliktarbeid på godsherrens jord. I Øst-Europa derimot klarte adelen å styrke herredømmet over bøndene, slik at mange ble ufrie leilendinger. HJEM
Sammendrag
I høymiddelalderen ble store områder lagt under plogen, jordbruksproduksjonen økte og folketallet steg. Det ble også grunnlagt tusenvis av byer, og en ny samfunnsklasse, borgerskapet, vokste fram.
I høymiddelalderen ble det kongelige styringssystemet bedre, og geistlighet, adel og borgerskap ble trukket inn i statsstyret gjennom stenderforsamlinger.
På 1300-tallet oppstod det en ubalanse mellom folketallet og tilgangen på mat. Da flere pestepidemier rammet Europa, var derfor folk flest lite motstandsdyktige, og fram til 1450 ble folketallet sterkt redusert. Det store folketapet skapte et overskudd på jord og mangel på arbeidskraft. Denne utviklingen kom bøndene i Vest-Europa til gode fordi leieavgiftene sank og lønningene økte, og mange slapp unna pliktarbeid på godsherrens jord. I Øst-Europa derimot klarte adelen å styrke herredømmet over bøndene, slik at mange ble ufrie leilendinger.
HJEM