Isaac Newton ( 25.12 1642 - 31.03 1727) Isaac Newton ble født i Wollsthorpe i England første juledag 1642. Det samme året brøt det ut borgerkrig hvor Karl 1. Og medlemmer av den anglikanske kirken var hovedmotstandere. Omsider tok krigen slutt i 1649, og samme året ble Karl 1. henrettet ved ordre fra puritaneren Oliver Cromwell. Cromwell tok deretter over Parlamentet og styrte landet som diktator fram til hans død i 1658. Dessuten var det kamp mellom kongen og parlamentet i perioden 1640 - 1689. Først i 1689 underskrev den protestanten Vilhelm av Oranien Bill of Rights og ble konge etterpå. I denne tiden med masse krig og uro var det nesten utenkelig at en person som Newton kunne utrette det han gjorde. Mange kilder tyder på at denne mannen, som skulle gjøre seg ytterst gjeldende for vitenskapen innen matematikk, kjemi, alkymi, fysikk og astronomi, hadde en vanskelig barndom. Isaac Newton ble født for tidlig, noe som igjen utgjorde en risiko for å dø tidligere. Hans far, som også het Isaac Newton, var en velstående bonde, men hadde ingen utdannelse. I tillegg døde han tre måneder før sønnens fødsel. Da Isaac var to år gammel giftet moren, Hanna Ayscough, seg med en annen mann og flyttet vekk fra Woolsthorpe. Fra nå av måtte bestemoren ta seg av gutten, noe han antakeligvis ikke skal ha likt. På grunn av morens kynisme truet Newton med å brenne moren og stefaren, Barnabas Smith, og deres hus. Han skal også ha brent låven deres. Newtons atferd var fryktet og hadde liten kjærlighet i forhold til andre mennesker. Kanskje dette var grunnet hans vonde oppvekst. Ikke før Newton var ti år gammel begynte han på en skole i nærheten av Woolsthorpe. Her viste han ingen spesielle evner og ble regnet som distre. Likevel skal han ha vært flink i geometri og lagde modeller av solur og vindmøller. Noe asosial var han også, men holdt seg litt med jentene der han beskjeftiget seg med å lage møbler til dukkene deres. I tillegg var han dyktig med å lage drager, da han skjønte at de måtte ha et nøyaktig tyngdepunkt for å fly best mulig i lufta. Senere skal han ha forlovet seg med Anne eller Katrine Clarke før han som nittenåring dro til universitetet ved Cambridge for å studere. Kildene herfra er meget usikre, og det er heller ikke sikkert at Newton i det hele tatt var forlovet. Til tross for morens ønsker om at denne intelligente gutten skulle bli bonde dro han til Cambridge i 1661. Her kom han inn da han endelig hadde oppnådd glimrende resultater da han var atten år gammel. Uansett måtte han bli innskrevet som sizar fordi den velstående moren ikke ville bruke pengene sine på sønnens utdannelse. En sizar hadde som oppgave i å gjøre oppdrag for andre rikere studenter og lærere. Det var ved Cambridge Newton Newton fikk boltre seg i emnene han etter hvert kom til å bli interessert i. Han tok utgangspunkt i Keplers og Gallileis teorier og observasjoner om det heliosentriske verdensbildet. De to tidligere vitenskapsmennene hadde også blant annet funnet ut at jorda og andre planeter beveget seg i elliptiske baner rundt sola, og da de var nærmest beveget de seg med høyest hastighet. Men ingen av disse hadde forklart grunnen til at planetene var avhengig av hverandre i forhold til verdensrommet. Det var Newtons kommende oppdrag. Likevel studerte han jus de tre første årene ved Cambridge og skal ha blitt en særdeles streng og respektert dommer i sitt senere liv. Andre filosofers bøker leste han også, blant annet av Descartes, Boyle og Kepler. I 1663 fikk Newton stor interesse for matematikk etter å ha lest en bok om astronomi med vanskelig mattematikk. Etter hvert ble han så dyktig innenfor matematikken at Dr Isaac Barrow bestemte seg for å eksaminere han. Etter han hadde tatt bachelorgraden i 1665 måtte han dra hjem på grunn av pestutbrudd som varte i atten måneder. Denne perioden skal Newton ha gjort sine mest betydningsfulle arbeider med gravitasjonsloven, analyse i matematikk og optikk. Denne perioden blir kalt annus mirabilis som betyr de mest verdifulle åra av ens liv. Den 16. mai 1666 undersøkte han et modent eple som falt ned mot bakken og konkluderte, enkelt forklart, at planetene måtte være forbundet til hverandre med den samme kraften som jorda trakk på eplet. Newtons tre lover oppstod på grunn av denne konklusjonen. Det Newton hadde fått svar på blir regnet som så betydningsfullt at man snakker om førnewtoniansk og newtoniansk tid. Likevel mente han dette: " Dersom jeg har sett litt lengre enn andre, så har jeg gjort det ved å stå på kjempers skuldre." I 1669 ble Newton professor ved universitetet i Cambridge, en stilling som ble regnet som veldig ærverdig å få. Det var nemlig den store professoren Henry Lucas som hadde hatt denne tidligere. Faktisk måtte alle lærere og professoren være prester for å ha stillingen under opplysningstida og tidligere tider, men av en eller annen grunn ikke i Newtons stilling. (I dag er det Stephen Hawkins som har denne jobben.)Til tross for at han var et geni syntes elevene han var kjedelig, og noen ganger kunne det hende at han ikke underviste for noen i det hele tatt. Noe tydet også på at han ikke likte jobben som professor siden han var veldig følsom og ikke tålte kritikk. Skeptisk publikum var derfor noe av det han heller ville unngå. Hans oppdagelser og oppfinnelser så han på som verdifulle og ville ikke at de skulle bli kritisert. To ganger får han nervesammenbrudd som på grunn av dette. At Newton var mangfoldig er helt sikkert. Det var ikke bare vitenskap han leste, men også alkymi og Johannes åpenbaring. Fram til 1684. På denne tiden tok den engelske astronomen Edmund Halley kontakt med Newton. Halley hadde sammen med andre vitenskapsmenn dannet seg en teori om at kraften fra solen på planetene minker med kvadratet av avstanden mellom den aktuelle planeten og sola. Denne kraften skal også ha vært årsaken til at planetene går i elliptiske baner framfor sirkelrunde. Spørsmålet som ble stilt til Newton ble derfor: Er det en matematisk sammenheng mellom kraften innbyrdes planetene og de elliptiske banene? I perioden annus mirabilis hadde Newton allerede funnet ut av dette. Dessverre hadde han mista utregningene og måtte gjøre dem om igjen. I mellomtiden fant Newton ut at fenomenet var mer komplisert enn som så. Han ville finne reelle verdier for denne kraften. Ved oppmuntring fra den 14 år yngre astronomen Halley til å produsere et av Newtons største verk "Principia" i 1687. Gravitasjonsloven og Newtons tre lover ble oppført i boka. Disse teoriene har gjort det mulig for oss å forstå mer av naturen og lagt grunnlaget for dagens fysikk. I 1704 gav han ut en bok som ble kalt Optics og tok blant annet for seg lyset som blir bøyd gjennom et prisme og viser alle regnbuens farger. En aksjespekulasjon i 1720 fører til at denne mannen taper masse penger. Til tross for spådommer om å dø tidlig ble sir Isaac Newton 84 år gammel og da som en berømt, respektert, feiret og velstående mann.
Godfrey Kneller's 1689 portrait of Isaac Newton aged 46
Isaac Newton ble født i Wollsthorpe i England første juledag 1642. Det samme året brøt det ut borgerkrig hvor Karl 1. Og medlemmer av den anglikanske kirken var hovedmotstandere. Omsider tok krigen slutt i 1649, og samme året ble Karl 1. henrettet ved ordre fra puritaneren Oliver Cromwell. Cromwell tok deretter over Parlamentet og styrte landet som diktator fram til hans død i 1658. Dessuten var det kamp mellom kongen og parlamentet i perioden 1640 - 1689. Først i 1689 underskrev den protestanten Vilhelm av Oranien Bill of Rights og ble konge etterpå. I denne tiden med masse krig og uro var det nesten utenkelig at en person som Newton kunne utrette det han gjorde.
Mange kilder tyder på at denne mannen, som skulle gjøre seg ytterst gjeldende for vitenskapen innen matematikk, kjemi, alkymi, fysikk og astronomi, hadde en vanskelig barndom. Isaac Newton ble født for tidlig, noe som igjen utgjorde en risiko for å dø tidligere. Hans far, som også het Isaac Newton, var en velstående bonde, men hadde ingen utdannelse. I tillegg døde han tre måneder før sønnens fødsel. Da Isaac var to år gammel giftet moren, Hanna Ayscough, seg med en annen mann og flyttet vekk fra Woolsthorpe. Fra nå av måtte bestemoren ta seg av gutten, noe han antakeligvis ikke skal ha likt. På grunn av morens kynisme truet Newton med å brenne moren og stefaren, Barnabas Smith, og deres hus. Han skal også ha brent låven deres. Newtons atferd var fryktet og hadde liten kjærlighet i forhold til andre mennesker. Kanskje dette var grunnet hans vonde oppvekst.
Ikke før Newton var ti år gammel begynte han på en skole i nærheten av Woolsthorpe. Her viste han ingen spesielle evner og ble regnet som distre. Likevel skal han ha vært flink i geometri og lagde modeller av solur og vindmøller. Noe asosial var han også, men holdt seg litt med jentene der han beskjeftiget seg med å lage møbler til dukkene deres. I tillegg var han dyktig med å lage drager, da han skjønte at de måtte ha et nøyaktig tyngdepunkt for å fly best mulig i lufta.
Senere skal han ha forlovet seg med Anne eller Katrine Clarke før han som nittenåring dro til universitetet ved Cambridge for å studere.
Kildene herfra er meget usikre, og det er heller ikke sikkert at Newton i det hele tatt var forlovet.
Til tross for morens ønsker om at denne intelligente gutten skulle bli bonde dro han til Cambridge i 1661. Her kom han inn da han endelig hadde oppnådd glimrende resultater da han var atten år gammel. Uansett måtte han bli innskrevet som sizar fordi den velstående moren ikke ville bruke pengene sine på sønnens utdannelse. En sizar hadde som oppgave i å gjøre oppdrag for andre rikere studenter og lærere.
Det var ved Cambridge Newton Newton fikk boltre seg i emnene han etter hvert kom til å bli interessert i. Han tok utgangspunkt i Keplers og Gallileis teorier og observasjoner om det heliosentriske verdensbildet. De to tidligere vitenskapsmennene hadde også blant annet funnet ut at jorda og andre planeter beveget seg i elliptiske baner rundt sola, og da de var nærmest beveget de seg med høyest hastighet. Men ingen av disse hadde forklart grunnen til at planetene var avhengig av hverandre i forhold til verdensrommet. Det var Newtons kommende oppdrag. Likevel studerte han jus de tre første årene ved Cambridge og skal ha blitt en særdeles streng og respektert dommer i sitt senere liv.
Andre filosofers bøker leste han også, blant annet av Descartes, Boyle og Kepler. I 1663 fikk Newton stor interesse for matematikk etter å ha lest en bok om astronomi med vanskelig mattematikk. Etter hvert ble han så dyktig innenfor matematikken at Dr Isaac Barrow bestemte seg for å eksaminere han.
Etter han hadde tatt bachelorgraden i 1665 måtte han dra hjem på grunn av pestutbrudd som varte i atten måneder. Denne perioden skal Newton ha gjort sine mest betydningsfulle arbeider med gravitasjonsloven, analyse i matematikk og optikk. Denne perioden blir kalt annus mirabilis som betyr de mest verdifulle åra av ens liv. Den 16. mai 1666 undersøkte han et modent eple som falt ned mot bakken og konkluderte, enkelt forklart, at planetene måtte være forbundet til hverandre med den samme kraften som jorda trakk på eplet. Newtons tre lover oppstod på grunn av denne konklusjonen. Det Newton hadde fått svar på blir regnet som så betydningsfullt at man snakker om førnewtoniansk og newtoniansk tid. Likevel mente han dette: " Dersom jeg har sett litt lengre enn andre, så har jeg gjort det ved å stå på kjempers skuldre."
I 1669 ble Newton professor ved universitetet i Cambridge, en stilling som ble regnet som veldig ærverdig å få. Det var nemlig den store professoren Henry Lucas som hadde hatt denne tidligere. Faktisk måtte alle lærere og professoren være prester for å ha stillingen under opplysningstida og tidligere tider, men av en eller annen grunn ikke i Newtons stilling. (I dag er det Stephen Hawkins som har denne jobben.)Til tross for at han var et geni syntes elevene han var kjedelig, og noen ganger kunne det hende at han ikke underviste for noen i det hele tatt.
Noe tydet også på at han ikke likte jobben som professor siden han var veldig følsom og ikke tålte kritikk. Skeptisk publikum var derfor noe av det han heller ville unngå. Hans oppdagelser og oppfinnelser så han på som verdifulle og ville ikke at de skulle bli kritisert. To ganger får han nervesammenbrudd som på grunn av dette.
At Newton var mangfoldig er helt sikkert. Det var ikke bare vitenskap han leste, men også alkymi og Johannes åpenbaring. Fram til 1684. På denne tiden tok den engelske astronomen Edmund Halley kontakt med Newton. Halley hadde sammen med andre vitenskapsmenn dannet seg en teori om at kraften fra solen på planetene minker med kvadratet av avstanden mellom den aktuelle planeten og sola. Denne kraften skal også ha vært årsaken til at planetene går i elliptiske baner framfor sirkelrunde. Spørsmålet som ble stilt til Newton ble derfor: Er det en matematisk sammenheng mellom kraften innbyrdes planetene og de elliptiske banene? I perioden annus mirabilis hadde Newton allerede funnet ut av dette. Dessverre hadde han mista utregningene og måtte gjøre dem om igjen. I mellomtiden fant Newton ut at fenomenet var mer komplisert enn som så. Han ville finne reelle verdier for denne kraften. Ved oppmuntring fra den 14 år yngre astronomen Halley til å produsere et av Newtons største verk "Principia" i 1687. Gravitasjonsloven og Newtons tre lover ble oppført i boka.
Disse teoriene har gjort det mulig for oss å forstå mer av naturen og lagt grunnlaget for dagens fysikk. I 1704 gav han ut en bok som ble kalt Optics og tok blant annet for seg lyset som blir bøyd gjennom et prisme og viser alle regnbuens farger. En aksjespekulasjon i 1720 fører til at denne mannen taper masse penger. Til tross for spådommer om å dø tidlig ble sir Isaac Newton 84 år gammel og da som en berømt, respektert, feiret og velstående mann.