Ludvig Holberg var født i Bergen 3. desember 1684. Han mistet foreldrene sine tidlig i sin barndom og som 17 åring flyttet han til København for å gå på skole. Etter studiene reiste han rundt i England, Nederland, Frankrike og Italia for å få et innblikk i disse landenes litteratur og kultur, før han slo seg til ro i København 34 år gammel hvor han også døde i 1754.
Holberg hadde sine forfatterraptuser. Han skrev mange komedier over korte perioder, for så å ta pauser fra skrivingen. I alt skrev Holberg mer enn 30 komedier over en periode på 5 år. De mest suksessfulle komediene hans lagde han i perioden 1722-1725, i perioden etter at teateret ’Den danske Sueplads’ i København hadde oppfordret forfattere til å skrive flere stykker på dansk, en utfordring Holberg tok på strak arm. Han ville følge det klassiske mønsteret for dramatisk komposisjon som sa at en tekst skulle være delt i 3 eller 5 akter hvor hver akt stod for et stadium i konfliktens utvikling. Tekstene var konsentrert om én handling, men i motsetning til den franske komedieforfatteren Molière oppfylte imidlertid ikke Holberg alltid kravet om enhet i tid og sted. En annen forskjell er at Molière skrev komedier med tekst på rim, noe Holberg ikke gjorde.
Holbergs hensikt med tekstene var å bruke humor for å vise svake sider ved mennesker og samfunnet. I Erasmus Montanus gjør han for eksempel narr av latinen som ble brukt av overklassen på den tiden. Vi ser også at presten blir fremstilt som en som gir seg ut for å være mer lærd enn det han egentlig er. Holberg krevde at leserne skulle ta lærdom av det han skrev og ville at de som så komediene skulle kjenne seg igjen i noen av hovedpersonenes svakheter. Selv om komediene hans var preget av en optimistisk grunntone, var ikke alt like komisk. Tragiske episoder har også en sentral rolle i komediene, som at Erasmus i Erasmus Montanus ikke klarer å bruke kunnskapen sin på en fornuftig måte, og at ingen vil høre på det han har lært, selv om stykkene til slutt ender godt.
Holberg blir kalt den første moderne forfatter i Norden fordi han så at nasjonen hans manglet litteratur innenfor flere sjangere. F.eks. drama og historiske verker. Han var faktisk også en opplysningsforfatter fordi han var opptatt av kvinnesak i den forstand at han mente at kvinner og menn var like kloke. Det var bare oppdragelsen som gjorde at kvinner ble sett på som dumme og unyttige. Denne tankegangen var svært uvanlig på den tiden hvor kvinner angivelig ikke var kloke nok til å ha egne meninger.
Holberg hadde sine forfatterraptuser. Han skrev mange komedier over korte perioder, for så å ta pauser fra skrivingen. I alt skrev Holberg mer enn 30 komedier over en periode på 5 år. De mest suksessfulle komediene hans lagde han i perioden 1722-1725, i perioden etter at teateret ’Den danske Sueplads’ i København hadde oppfordret forfattere til å skrive flere stykker på dansk, en utfordring Holberg tok på strak arm. Han ville følge det klassiske mønsteret for dramatisk komposisjon som sa at en tekst skulle være delt i 3 eller 5 akter hvor hver akt stod for et stadium i konfliktens utvikling. Tekstene var konsentrert om én handling, men i motsetning til den franske komedieforfatteren Molière oppfylte imidlertid ikke Holberg alltid kravet om enhet i tid og sted. En annen forskjell er at Molière skrev komedier med tekst på rim, noe Holberg ikke gjorde.
Holbergs hensikt med tekstene var å bruke humor for å vise svake sider ved mennesker og samfunnet. I Erasmus Montanus gjør han for eksempel narr av latinen som ble brukt av overklassen på den tiden. Vi ser også at presten blir fremstilt som en som gir seg ut for å være mer lærd enn det han egentlig er. Holberg krevde at leserne skulle ta lærdom av det han skrev og ville at de som så komediene skulle kjenne seg igjen i noen av hovedpersonenes svakheter. Selv om komediene hans var preget av en optimistisk grunntone, var ikke alt like komisk. Tragiske episoder har også en sentral rolle i komediene, som at Erasmus i Erasmus Montanus ikke klarer å bruke kunnskapen sin på en fornuftig måte, og at ingen vil høre på det han har lært, selv om stykkene til slutt ender godt.
Holberg blir kalt den første moderne forfatter i Norden fordi han så at nasjonen hans manglet litteratur innenfor flere sjangere. F.eks. drama og historiske verker. Han var faktisk også en opplysningsforfatter fordi han var opptatt av kvinnesak i den forstand at han mente at kvinner og menn var like kloke. Det var bare oppdragelsen som gjorde at kvinner ble sett på som dumme og unyttige. Denne tankegangen var svært uvanlig på den tiden hvor kvinner angivelig ikke var kloke nok til å ha egne meninger.
TILBAKE
HJEM