Island ble kolonisert omkring år 900. Som alle utvandrerfolk hadde islendingene stor ærbødighet for gammel tradisjon: den representerte trygghet i en vanskelig og farefylt tilværelse. I århundrene etter kolonisasjonen, ”landnåmstiden”, ble den gammelislandske litteraturen skapt på en nesten like mirakuløs måte som jødefolkets tusen år tidligere.
Eldst er som alltid er poesien. Her skiller man mellom eddadikt og skaldedikt. Eddadiktene er anonyme, vi kjenner ingen av forfatterne. De handler om guder og helter fra lengst henfarne tider.
Formelt var skaldediktet langt mer kunstnerisk enn eddadiktet. Jo mer innviklet versemålet var, jo flere kenningar et skaldedikt kunne oppvise, desto mer beundret ble det. De første skaldediktene ble fremført av de nordiske storbondehoffene og hirdene. Men etter kolonisasjonen ble øyfolket spesialister på denne slags poesi.
Sin storhetstid hadde både edda- og skaldediktet i hedensk tid. Det er symbolsk at kristendommen ble innført på Island bare en ti års tid etter Egil Skallagrimssons død.
En islandsk saga er et stykke historie i kunstnerisk form. Ættesagaene er kort og godt øyfolkets muntlige historie, slik den ble fortalt fra slekt til slekt – om landnåmstiden og storbøndenes innbyrdes stridigheter og overgangen til kristendommen.
Grunntonen i sagaene er hedensk, samfunnet bygger på ætten, og en manns ære er livets høyeste verdi. Det er heller ikke kristendommens Gud som rår, men en mørk skjebne.
Det isolerte livet på en øy var nok en av årsakene til islendingenes historiske interesse. Denne interessen omfattet også moderlandet Norge. Det er islendinger som har fortalt om Norges eldste tid i kongesagaene. Også de bygger på en muntlig tradisjon som senere ble skrevet ned av lærde ”frode” menn. En hel periode på Island har fått navnet etter en av dem; Snorre Sturlason (1179-1241); den tragiske, splittede sturlungatiden som slutter med at landet mister sin selvstendighet og gir seg inn under Norge.
Snorres to hovedverk er Edda – Den yngre edda – og Heimskringla.
Andre sjangre i perioden er for eksempel Fornaldersagaen.
Sammendrag
Island ble kolonisert omkring år 900. Som alle utvandrerfolk hadde islendingene stor ærbødighet for gammel tradisjon: den representerte trygghet i en vanskelig og farefylt tilværelse. I århundrene etter kolonisasjonen, ”landnåmstiden”, ble den gammelislandske litteraturen skapt på en nesten like mirakuløs måte som jødefolkets tusen år tidligere.Eldst er som alltid er poesien. Her skiller man mellom eddadikt og skaldedikt. Eddadiktene er anonyme, vi kjenner ingen av forfatterne. De handler om guder og helter fra lengst henfarne tider.
Formelt var skaldediktet langt mer kunstnerisk enn eddadiktet. Jo mer innviklet versemålet var, jo flere kenningar et skaldedikt kunne oppvise, desto mer beundret ble det. De første skaldediktene ble fremført av de nordiske storbondehoffene og hirdene. Men etter kolonisasjonen ble øyfolket spesialister på denne slags poesi.
Sin storhetstid hadde både edda- og skaldediktet i hedensk tid. Det er symbolsk at kristendommen ble innført på Island bare en ti års tid etter Egil Skallagrimssons død.
En islandsk saga er et stykke historie i kunstnerisk form. Ættesagaene er kort og godt øyfolkets muntlige historie, slik den ble fortalt fra slekt til slekt – om landnåmstiden og storbøndenes innbyrdes stridigheter og overgangen til kristendommen.
Grunntonen i sagaene er hedensk, samfunnet bygger på ætten, og en manns ære er livets høyeste verdi. Det er heller ikke kristendommens Gud som rår, men en mørk skjebne.
Det isolerte livet på en øy var nok en av årsakene til islendingenes historiske interesse. Denne interessen omfattet også moderlandet Norge. Det er islendinger som har fortalt om Norges eldste tid i kongesagaene. Også de bygger på en muntlig tradisjon som senere ble skrevet ned av lærde ”frode” menn. En hel periode på Island har fått navnet etter en av dem; Snorre Sturlason (1179-1241); den tragiske, splittede sturlungatiden som slutter med at landet mister sin selvstendighet og gir seg inn under Norge.
Snorres to hovedverk er Edda – Den yngre edda – og Heimskringla.
Andre sjangre i perioden er for eksempel Fornaldersagaen.
Se også: Norrøn mytologi og Vikingtida
HJEM