av Jostein Gåra Renessansen blir regnet som både en tidsperiode på 1400-tallet og en stilretning innen kunst og kultur. Den oppstod i Italia og spredte seg raskt utover. Ordet renessanse betyr gjenfødelse og kommer av det italienske ordet rinascimento, videreført av det franske ordet renaissance. Perioden kjennetegnes ved en ny voksende interesse for den greske antikkens filosofier, kunst og kultur, og mange kjente oppdagere gjorde store gjennombrudd. Renessansen forbrøt seg mot livssynet og kirkesamfunnet i middelalderen og erstattet dem med fokus på det fornuftige mennesket, samt de jordiske verdiene. Man skulle nyte livet og alle dens herlige aspekter mens man kunne og det som kunne utforskes, burde utforskes. Folket var kunnskapstørste og hele tiden på leting etter ny visdom. De ville ikke lenger se Gud på enemakten som styrte alt med jernhånd, men så på at helhetens mekanikk og naturens egenskaper kunne utnyttes. Slik ble kristendommen kraftig svekket i forhold til tidene før. Luthers gjorde opprør med reformen sin. I tillegg kom det mange nye vitenskapelige oppdagelser som også bidro ytterligere til at menneskene mistet tiltro til kirkens menn, for eksempel boktrykkerkunsten og anatomilære. Måten renessansen ble tiltrukket av antikken på viste seg tydelig i kunsten. De største kunstnerne hadde alle greske forbilder. Nå ble det lettere å male det man ville og prise maleriene selv siden kunstnerne ikke lengre var styrt av oppdragsgivere. Man ble belønnet hvis man uttrykte nyskapende dyktighet, helst noe som ikke var blitt vist før. Dette utnyttet man seg gjerne av og gikk imot normene. I maleriene ble man meget opptatt av tid og rom. Man fant opp en revolusjonerende måte å lage romfølelse på ved å tilsette perspektiv. Tidligere hadde man bare satt ting ved siden av hverandre, men plutselig var det noen geniale sinn som fant ut at man faktisk kunne sette objekter fremfor og bak hverandre også. Med utvidet kunnskap om menneskets anatomi kunne man også gjengi menneskekroppen på en mye mer detaljert måte. Spesielt kunstneren Michelangelo brukte mye tid på å studere den for å kunne kopiere kroppens proporsjoner så godt som mulig. Et av Michelangelos mest kjente verk, er takdekorasjonen i Det Sixtinske Kapell i Roma. Motivene i maleriet er hentet fra Skapelsesberetningen og fortellingene om Jesu' liv. Mange regner renessansens idealkunstner som universalgeniet Leonardo Da Vinci, som brukte ekstremt mye tid på å studere det som skulle males. Han oppfant også flymaskinen, ubåten, linsen, fallskjermen og kranen konseptuelt. Litteraturen gjennomgikk også store omveltninger i denne epoken. Interessen for enkeltmennesket i sentrum, i samsvar med humanismen (av det latinske humanus, som betyr menneskelig, det som med mennesket å gjøre), påvirket mange beskrivende og biografiske tekster. Individualismen gjennomsyrer det meste av tekstene, men også noe lyrikk og prosa får se dagens lys. Forfatterene dyrket fornuften og begeistringen over livets gave og mulighetene man kunne erfare mens man levde. Litterære verker ble også sett på som sentrale milepæler av moral og kilder til kunnskap. Det var svært vanlig at innholdet i tekster fra renessansen ble fremstilt på en simpel måte. Forfatteren Montagne skapte i denne perioden essaysjangeren. Han gjorde analyser og drøftet sider ved det å være menneske fra ulike perspektiv. Innen arkitekturen fraskrev man seg gotikkens spissbuer fullstendig og i stedet strebet man etter klassisk skjønnhet, inspirert av antikkens Hellas. Store søyler og lange, buede former kom på moten igjen. Et sentralt trekk ved arkitekturen på denne tiden var oppblomstringen av bygging av storslåtte palass og annen verdslig byggevirksomhet. Orden og symmetri dominerte utformingen av bygningene. Palassene sto som regel i stil med antikkens krav om storhet i forening med ro og harmoni. Marmor og klassisisme er viktige stikkord. En arkitekt med stor betydning for renessansearkitekturen i Italia var Leon Battista Alberti. Han designet blant annet fasaden på kirken Santa Maria Novella i Firenze, byen der renessansen visstnok skal ha sitt opphav. Viktige oppdagere og oppfinnere fra renessansen: -Ferdinand Magellan gjennomførte verdens første jordomseiling. -Kristofer Columbus søkte sjøveien vestover til India, men oppdaget i stedet Amerika i 1492. -Vasco da Gama fant sjøveien østover til India i 1498. -Nikolaus Kopernicus fikk stor betydning da han lanserte det heliosentriske verdensbildet, med solen som solsystemets midtpunkt, som gikk imot det geosentriske verdensbildet der Jorden var midtpunktet i solsystemet. -Giordano Bruno la frem ideen om universets uendelighet og at det ikke fantes noen fiksstjernehimmel. -Galileo Galilei la det metodiske grunnlaget for oppstilling av eksakte naturlover. -Johann Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten. -Leonardo da Vinci - genial Kilder: Tema 2 norskbok
Aschehoug Illustrerte leksikon 2. opplag
Levanger.vgs.no Wikipedia.org
Renessansen
av Jostein GåraRenessansen blir regnet som både en tidsperiode på 1400-tallet og en stilretning innen kunst og kultur. Den oppstod i Italia og spredte seg raskt utover. Ordet renessanse betyr gjenfødelse og kommer av det italienske ordet rinascimento, videreført av det franske ordet renaissance. Perioden kjennetegnes ved en ny voksende interesse for den greske antikkens filosofier, kunst og kultur, og mange kjente oppdagere gjorde store gjennombrudd.
Renessansen forbrøt seg mot livssynet og kirkesamfunnet i middelalderen og erstattet dem med fokus på det fornuftige mennesket, samt de jordiske verdiene. Man skulle nyte livet og alle dens herlige aspekter mens man kunne og det som kunne utforskes, burde utforskes. Folket var kunnskapstørste og hele tiden på leting etter ny visdom. De ville ikke lenger se Gud på enemakten som styrte alt med jernhånd, men så på at helhetens mekanikk og naturens egenskaper kunne utnyttes. Slik ble kristendommen kraftig svekket i forhold til tidene før. Luthers gjorde opprør med reformen sin. I tillegg kom det mange nye vitenskapelige oppdagelser som også bidro ytterligere til at menneskene mistet tiltro til kirkens menn, for eksempel boktrykkerkunsten og anatomilære.
Måten renessansen ble tiltrukket av antikken på viste seg tydelig i kunsten. De største kunstnerne hadde alle greske forbilder. Nå ble det lettere å male det man ville og
Litteraturen gjennomgikk også store omveltninger i denne epoken. Interessen for enkeltmennesket i sentrum, i samsvar med humanismen (av det latinske humanus, som betyr menneskelig, det som med mennesket å gjøre), påvirket mange beskrivende og biografiske tekster. Individualismen gjennomsyrer det meste av tekstene, men også noe lyrikk og prosa får se dagens lys. Forfatterene dyrket fornuften og begeistringen over livets gave og mulighetene man kunne erfare mens man levde. Litterære verker ble også sett på som sentrale milepæler av moral og kilder til kunnskap. Det var svært vanlig at innholdet i tekster fra renessansen ble fremstilt på en simpel måte. Forfatteren Montagne skapte i denne perioden essaysjangeren. Han gjorde analyser og drøftet sider ved det å være menneske fra ulike perspektiv.
Innen arkitekturen fraskrev man seg gotikkens spissbuer fullstendig og i stedet strebet man etter klassisk skjønnhet, inspirert av antikkens Hellas. Store søyler og lange, buede former kom på moten igjen. Et sentralt trekk ved arkitekturen på denne tiden var oppblomstringen av bygging av storslåtte palass og annen verdslig byggevirksomhet. Orden og symmetri dominerte utformingen av bygningene. Palassene sto som regel i stil med antikkens krav om storhet i forening med ro og harmoni. Marmor og klassisisme er viktige stikkord. En arkitekt med stor betydning for renessansearkitekturen i Italia var Leon Battista Alberti. Han designet blant annet fasaden på kirken Santa Maria Novella i Firenze, byen der renessansen visstnok skal ha sitt opphav.
Viktige oppdagere og oppfinnere fra renessansen:
- Ferdinand Magellan gjennomførte verdens første jordomseiling.
- Kristofer Columbus søkte sjøveien vestover til India, men oppdaget i stedet Amerika i 1492.
- Vasco da Gama fant sjøveien østover til India i 1498.
- Nikolaus Kopernicus fikk stor betydning da han lanserte det heliosentriske verdensbildet, med solen som solsystemets midtpunkt, som gikk imot det geosentriske verdensbildet der Jorden var midtpunktet i solsystemet.
- Giordano Bruno la frem ideen om universets uendelighet og at det ikke fantes noen fiksstjernehimmel.
- Galileo Galilei la det metodiske grunnlaget for oppstilling av eksakte naturlover.
- Johann Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten.
- Leonardo da Vinci - genial
Kilder:
Tema 2 norskbok
Aschehoug Illustrerte leksikon 2. opplag
Levanger.vgs.no
Wikipedia.org
TILBAKE
HJEM