Snorre Sturlason
Snorre Sturlason er kjent som en viktig mann i norrøn tid, både som dikter, høvding og kunstner. Mens han levde, var han en av Islands mektigste personer. Mange ser kanskje på han som norsk, selv om han ble født og oppvokst på Island. Likevel hadde han en sterk tilknytning til Norge. Det har blitt sagt at Sturlason ble oppfattet som høvding i stedet for forfatter i sin tid. Mannen ble født på Island i 1179 og levde fram til 1241. Det var fosterfaren til Snorre som oppdro han og ga han mye lærdom, som viste seg å få positive følger. Jón Loftsson, fosterfaren hans, var høvding og var samtidig kjent for å være en svært klok mann. Hos han lærte Snorre de grunnleggende ferdighetene, altså lesing og skriving. I tillegg til dette ble han undervist i latin, teologi, geografi og islandske lover. Dikteren kom fra en mektig familie, og gården Odde, som han bodde på som ung, ble kalt et sentrum for kultur i landet han bodde. I 1206 flyttet han til Reykholt, og der ble han boende resten av livet sitt.
I sitt 62 år lange liv skrev Snorre ganske mange bøker. Og vi regner med at det som ble skrevet trolig ble til fra 1220 til 1235. Dessverre er det svært få av disse vi har den dag i dag. ”Heimskringla” er det største og mest kjente verket hans. Det han skrev har ikke bare blitt kjent i Norden, men også utover i Europa. Verkene hans har ført til at vi i dag vet en del om den norrøne mytologien. De er også regnet som noe av det beste som har blitt skrevet på norrønt mål. I følge nettsiden (http://.www.propaganda.net/skoleside/?stil=4960), var kongesagaene til Snorre er nå i dag en av de mest verdifulle kunstskatter vi har her i Norge I sagaene forteller Snorre om historien til den norske kongeeslekten fram til 1177. Og det sies at Snorres kongesagaer, grunnet hans gode måte å skrive på, skiller seg spesielt ut.
Mannen reiste flere ganger til Norge. Målet hans var da å få Islands under Norge. Han reiste til Norge to ganger. Grunnen blir på siden (http://no.wikipedia.org/wiki/Snorre_Sturlason) skildret på denne måten: ”Første gangen var i 1218-1220, da Kong Inge døde, og hans halvbror, Skule Jarl regnet med å overta tittelen. Imidlertid hadde birkebeinerne i 1217 valgt Håkon Håkonssen som konge, bare 13 år gammel.” Andre gangen han reiste til Norge, var det annen grunn til at han reiste. Snorre levde mens den såkalte ”Sturlingtida” fant sted. Perioden var full av uhygge, og overfall, mordbranner og henrettelser ble en nærmest vanlig sak. I tillegg hadde han en del fiender i hjemlandet. Snorre var heldig – han var født i slekt som ble sett på som den mektigste på den tida. Han var også meget glad i penger og makt, og var villig til å bruke mange ulike midler for å oppnå dette. Etter hvert arbeidet han seg opp og ble både den rikeste og mektigste mannen på Island. Dette skapte ikke bare lykke og velstand, for grunnet dette fikk han en del fiender. Dikteren kom stadig i konflikter, som med sine egne brødre, med svigersønner. Han havnet òg i trøbbel med andre høvdingsslekter. Snorre Sturlasons liv endte på en tragisk måte. På den tiden ville Skule, vennen til Snorre, ta et opprør mot Håkon, siden han hadde blitt valgt som konge. Snorre støttet da vennen sin i saken, og ble derfor sett på som forræder. I 1239 forlot han Norge, og dette var imot kongens forbud. Skule ble drept året etter, etter at han hadde gått til åpent opprør mot kongen i landet.
Han ble drept i 1241 av norske leiemordere i huset sitt på Island. De som drepte han, var leiemordere som ble sendt ut av kongen i Norge, Håkon Håkonson.
Snorre Sturlason er født i 1179 på Island. Han var kjent som en islandsk høvding, forfatter og skald. Men han er mest kjent som forfatter av Heimskringla, Snorres kongesagaer.
Ble født på Hvamm på Island. Men oppvokste på gården Odde som var sentrum av kultur på Island. Han budde med foreldra sine, men det var bestefaren som oppfostret han i lærdom. På gårde lærte Snorre å skrive og lese, og han fikk opplæring i geografi, latin, teologi, islandske lover. I 1206 flytta han til gården Reykholt.
På Island var Snorre en mektig person og en stor høvding. Han var lovseiemann på alltinget i perioden 1215-1218 og 1222-1231. Snorre var i Norge 2 ganger.
Første gang var i 1218-1220. Da det var kamp mellom Skule og Håkon, om hvem som skulle bli konge. Han var der og støtta Skule, han og gikk også i all hemmelighet inn i hirden hans som lendmann.
I 1237-1239 var Snorre i Norge for andre gang. Han dro til Norge for å komme seg unna Island på grunn av forholdene der under Sturlinga. Han hadde mange finder på Island fordi han var rik og mektig. I Norge hadde Håkon formelt blitt valgt til konge framfor Skule. Snorre planla et opprør mot Håkon og Snorre støttet han fullt ennå, derfor ble han stemplet som foræder. I 1239 forlot Snorre Norge, han fikk forbud av kongen mot å være i Norge. Skule ble drept året etter at Snorre hadde reist pga. opprøret sitt mot kongen. Etter det oppfordret kong Håkon Snorres svigersønn og uvenn om å drepe Snorre. 1241 kom en flokk med menn på gården Reykholt og drepte han.
Diktingen til Snorre var stor! Hans mest kjente verker er Heimskringla (ca. 1220-1235), som er en samling av kongesagaer. En historiebok som handler om Norges konger. Boka har fått navnet sitt fra Kringla Heimsins, den runde jordskiva. Heimskringla har betydd mye for vår nasjonalfølelse.
Edda (ca. 1220-1230) er et annet stort verk av Snorre, den er også kalt den yngre Edda. Edda er en lærebok eller håndbok i diktekunst. Den handler om de norrøne gudemytene, bl.a. Odin og Tor.
Det er spekulert på om Snorre også hadde skrevet Egils saga (1226). Egils saga er en saga om Egill Skallagrimsson. Handlingen foregår for det meste i Norge og Islan, året er 850-1000.
Snorre Sturlason er kjent som en viktig mann i norrøn tid, både som dikter, høvding og kunstner. Mens han levde, var han en av Islands mektigste personer. Mange ser kanskje på han som norsk, selv om han ble født og oppvokst på Island. Likevel hadde han en sterk tilknytning til Norge. Det har blitt sagt at Sturlason ble oppfattet som høvding i stedet for forfatter i sin tid. Mannen ble født på Island i 1179 og levde fram til 1241. Det var fosterfaren til Snorre som oppdro han og ga han mye lærdom, som viste seg å få positive følger. Jón Loftsson, fosterfaren hans, var høvding og var samtidig kjent for å være en svært klok mann. Hos han lærte Snorre de grunnleggende ferdighetene, altså lesing og skriving. I tillegg til dette ble han undervist i latin, teologi, geografi og islandske lover. Dikteren kom fra en mektig familie, og gården Odde, som han bodde på som ung, ble kalt et sentrum for kultur i landet han bodde. I 1206 flyttet han til Reykholt, og der ble han boende resten av livet sitt.
I sitt 62 år lange liv skrev Snorre ganske mange bøker. Og vi regner med at det som ble skrevet trolig ble til fra 1220 til 1235. Dessverre er det svært få av disse vi har den dag i dag. ”Heimskringla” er det største og mest kjente verket hans. Det han skrev har ikke bare blitt kjent i Norden, men også utover i Europa. Verkene hans har ført til at vi i dag vet en del om den norrøne mytologien. De er også regnet som noe av det beste som har blitt skrevet på norrønt mål. I følge nettsiden (http://.www.propaganda.net/skoleside/?stil=4960), var kongesagaene til Snorre er nå i dag en av de mest verdifulle kunstskatter vi har her i Norge I sagaene forteller Snorre om historien til den norske kongeeslekten fram til 1177. Og det sies at Snorres kongesagaer, grunnet hans gode måte å skrive på, skiller seg spesielt ut.
Mannen reiste flere ganger til Norge. Målet hans var da å få Islands under Norge. Han reiste til Norge to ganger. Grunnen blir på siden (http://no.wikipedia.org/wiki/Snorre_Sturlason) skildret på denne måten: ”Første gangen var i 1218-1220, da Kong Inge døde, og hans halvbror, Skule Jarl regnet med å overta tittelen. Imidlertid hadde birkebeinerne i 1217 valgt Håkon Håkonssen som konge, bare 13 år gammel.” Andre gangen han reiste til Norge, var det annen grunn til at han reiste. Snorre levde mens den såkalte ”Sturlingtida” fant sted. Perioden var full av uhygge, og overfall, mordbranner og henrettelser ble en nærmest vanlig sak. I tillegg hadde han en del fiender i hjemlandet. Snorre var heldig – han var født i slekt som ble sett på som den mektigste på den tida. Han var også meget glad i penger og makt, og var villig til å bruke mange ulike midler for å oppnå dette. Etter hvert arbeidet han seg opp og ble både den rikeste og mektigste mannen på Island. Dette skapte ikke bare lykke og velstand, for grunnet dette fikk han en del fiender. Dikteren kom stadig i konflikter, som med sine egne brødre, med svigersønner. Han havnet òg i trøbbel med andre høvdingsslekter. Snorre Sturlasons liv endte på en tragisk måte. På den tiden ville Skule, vennen til Snorre, ta et opprør mot Håkon, siden han hadde blitt valgt som konge. Snorre støttet da vennen sin i saken, og ble derfor sett på som forræder. I 1239 forlot han Norge, og dette var imot kongens forbud. Skule ble drept året etter, etter at han hadde gått til åpent opprør mot kongen i landet.
Han ble drept i 1241 av norske leiemordere i huset sitt på Island. De som drepte han, var leiemordere som ble sendt ut av kongen i Norge, Håkon Håkonson.
Litteraturliste:
http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=4960
http://no.wikipedia.org/wiki/Snorre_Sturlason
http://www.christopher.no/litteratur/snorre.htm
Ble født på Hvamm på Island. Men oppvokste på gården Odde som var sentrum av kultur på Island. Han budde med foreldra sine, men det var bestefaren som oppfostret han i lærdom. På gårde lærte Snorre å skrive og lese, og han fikk opplæring i geografi, latin, teologi, islandske lover. I 1206 flytta han til gården Reykholt.
På Island var Snorre en mektig person og en stor høvding. Han var lovseiemann på alltinget i perioden 1215-1218 og 1222-1231. Snorre var i Norge 2 ganger.
Første gang var i 1218-1220. Da det var kamp mellom Skule og Håkon, om hvem som skulle bli konge. Han var der og støtta Skule, han og gikk også i all hemmelighet inn i hirden hans som lendmann.
I 1237-1239 var Snorre i Norge for andre gang. Han dro til Norge for å komme seg unna Island på grunn av forholdene der under Sturlinga. Han hadde mange finder på Island fordi han var rik og mektig. I Norge hadde Håkon formelt blitt valgt til konge framfor Skule. Snorre planla et opprør mot Håkon og Snorre støttet han fullt ennå, derfor ble han stemplet som foræder. I 1239 forlot Snorre Norge, han fikk forbud av kongen mot å være i Norge. Skule ble drept året etter at Snorre hadde reist pga. opprøret sitt mot kongen. Etter det oppfordret kong Håkon Snorres svigersønn og uvenn om å drepe Snorre. 1241 kom en flokk med menn på gården Reykholt og drepte han.
Diktingen til Snorre var stor! Hans mest kjente verker er Heimskringla (ca. 1220-1235), som er en samling av kongesagaer. En historiebok som handler om Norges konger. Boka har fått navnet sitt fra Kringla Heimsins, den runde jordskiva. Heimskringla har betydd mye for vår nasjonalfølelse.
Edda (ca. 1220-1230) er et annet stort verk av Snorre, den er også kalt den yngre Edda. Edda er en lærebok eller håndbok i diktekunst. Den handler om de norrøne gudemytene, bl.a. Odin og Tor.
Det er spekulert på om Snorre også hadde skrevet Egils saga (1226). Egils saga er en saga om Egill Skallagrimsson. Handlingen foregår for det meste i Norge og Islan, året er 850-1000.
TILBAKE
HJEM