Sparta er en by i Hellas med røtter helt tilbake til år 1000 f. Kr. Sparta er hovedstad i provinsen Lakedemona. Den ligger plassert i et fruktbart område sør i Hellas ca. 210 meter over havet. Byen har i dag rundt 14 500 innbyggere. Turisme og jordbruk er noe av det den livnærer seg på.
Sparta slik byen fremstår i dag er imidlertid bare en skygge av hva byen en gang var. Spartanerne, (innbyggere som bodde i Sparta og området rundt), var sannsynligvis de stolteste og hadde mest trolig den sterkeste militærmakten på hele den greske halvøyen.
Sparta er kjent ”worldwide” for deres meget spesielle, men tilsynelatende fungerende livsform. De var meget opptatt av et velfungerende militære og forsømte sådan andre viktige samfunnsoppgaver. Til og med de Olympiske leker ble forsømt. Sparta sendte aldri deltakere dit!
Livet i Sparta var, som sagt, meget spesielt. Allerede ved fødselen ble unge gutter ”sjekket” og vurdert av en av landsbyens eldste. Dette ble gjort for å sikre et godt avkom som var egnet for krig og fysisk fostring. Ble ungen funnet uegnet ble den lagt i den korg i utkanten for å dø! I 7 års alderen ble unge gutter sendt vekk til statlige militære treningsleire hvor de ble trent etter alle kunstens regler. Ikke før de var godt over 30 år fikk de gå tilbake til sivillivet. Dette førte til at kvinner, relativ sett på den tiden, var høyt aktet og hadde mye å si i oldtidens
Sparta.
I motsetning til Athen, som på mange måter var motpolen til Sparta, så ble det oppført svært lite monumenter og bygninger i stein. Det finnes heller ikke noen form for nedskrevne lover eller andre kulturelle tekster. Dette fordi Sparta ikke hadde noen form for alfabet eller skriftspråk annet enn muntlig. Imidlertid var styresettet på flere punkt forholdsvis fungerende.
Blant annet hadde staten to statsoverhoder, eller konger. Det er flere myter om hvordan dette ble til, men en av de mest troverdige er at dette var en måte å sikre seg på i krig. Var den ene kongen ute og kjempet, ble den andre igjen. Skulle da den ene dø var den andre parat for å hindre erosjon i rekkene. En annen versjon er at etter at en stor konge døde, ble de to arvningene enige om å dele makten broderlig. Den mest sannsynlige er kanskje en blanding; arvningene ble enige om å dele på makten mye pga. dette med sikkerhet i krig.
Sparta hadde også egne dommere som, på papiret, ikke kunne ta i mot betaling. Disse avgjorde stridigheter og uenigheter innad.
Dessverre hadde Spartansk filosofi mangler. De segmenterte befolkningen og til tider var 90 % av befolkninger heloter, ufrie bønder. De levde i konstant frykt for opprør.
Etter store kriger mot perserne og senere Athenere og Moldovere minket deres makt.
Spartas storhetstid var i hundreårene før og etter 500 f. Kr.
Kilder: http://www.gtp.gr/TDirectoryForm2103.asp http://en.wikipedia.org/wiki/Sparta
Sparta slik byen fremstår i dag er imidlertid bare en skygge av hva byen en gang var. Spartanerne, (innbyggere som bodde i Sparta og området rundt), var sannsynligvis de stolteste og hadde mest trolig den sterkeste militærmakten på hele den greske halvøyen.
Sparta er kjent ”worldwide” for deres meget spesielle, men tilsynelatende fungerende livsform. De var meget opptatt av et velfungerende militære og forsømte sådan andre viktige samfunnsoppgaver. Til og med de Olympiske leker ble forsømt. Sparta sendte aldri deltakere dit!
Livet i Sparta var, som sagt, meget spesielt. Allerede ved fødselen ble unge gutter ”sjekket” og vurdert av en av landsbyens eldste. Dette ble gjort for å sikre et godt avkom som var egnet for krig og fysisk fostring. Ble ungen funnet uegnet ble den lagt i den korg i utkanten for å dø! I 7 års alderen ble unge gutter sendt vekk til statlige militære treningsleire hvor de ble trent etter alle kunstens regler. Ikke før de var godt over 30 år fikk de gå tilbake til sivillivet. Dette førte til at kvinner, relativ sett på den tiden, var høyt aktet og hadde mye å si i oldtidens
Sparta.
I motsetning til Athen, som på mange måter var motpolen til Sparta, så ble det oppført svært lite monumenter og bygninger i stein. Det finnes heller ikke noen form for nedskrevne lover eller andre kulturelle tekster. Dette fordi Sparta ikke hadde noen form for alfabet eller skriftspråk annet enn muntlig. Imidlertid var styresettet på flere punkt forholdsvis fungerende.
Blant annet hadde staten to statsoverhoder, eller konger. Det er flere myter om hvordan dette ble til, men en av de mest troverdige er at dette var en måte å sikre seg på i krig. Var den ene kongen ute og kjempet, ble den andre igjen. Skulle da den ene dø var den andre parat for å hindre erosjon i rekkene. En annen versjon er at etter at en stor konge døde, ble de to arvningene enige om å dele makten broderlig. Den mest sannsynlige er kanskje en blanding; arvningene ble enige om å dele på makten mye pga. dette med sikkerhet i krig.
Sparta hadde også egne dommere som, på papiret, ikke kunne ta i mot betaling. Disse avgjorde stridigheter og uenigheter innad.
Dessverre hadde Spartansk filosofi mangler. De segmenterte befolkningen og til tider var 90 % av befolkninger heloter, ufrie bønder. De levde i konstant frykt for opprør.
Etter store kriger mot perserne og senere Athenere og Moldovere minket deres makt.
Spartas storhetstid var i hundreårene før og etter 500 f. Kr.
Kilder:
http://www.gtp.gr/TDirectoryForm2103.asp
http://en.wikipedia.org/wiki/Sparta
TILBAKE
HJEM