Nero var en brutal og hjerteløs keiser født 15. desember år 37. e.Kr. Han hersket over Romerriket. Han var av kongelig slekt, da hans mor Agrippina, var datter av søskenbarnet til Keiser Claudius. Claudius var den som var keiser rett før Nero. Romerriket hadde på daværende tidspunkt ikke hatt så alt for mange keisere, men Nero ble keiser nummer 5, som var den siste keiseren i julo-claudiske dynasti i Roma. Det var moren til Nero som stod bak det meste av Neros suksess som førte til at han havnet på tronen, men det var på ingen måte noe vennlig over det hun gjorde. Første skritt mot tronen var at Nero ble gift med Claudius sin datter, som da også var av kongelig slekt (og også i slekt med Nero). Allikevel gjorde ikke dette Nero til arving over tronen. Keiser Claudius hadde en sønn som skulle overta tronen etter hans død, men slik gikk det ikke. Neros mor ville det annerledes. Hun prøvde først å legge inn gode ord for Nero, slik at han skulle bli bedre likt enn den egentlige arvingen. Dette fungerte delvis, men ikke godt nok. Keiser Claudius innså hva som skjedde, og han ville ikke tillate det. Derfor ble han forgiftet av Neros mor. Hun oppnådde det hun ville; hennes sønn ble det nye keiseren av Romerriket. Allikevel forgiftet hun også Claudius sin sønn senere, slik at han også døde. Året Keiser Nero kom til makten var år 54 e.Kr og han hadde makten til år 68 e.Kr. Som keiser tok han navnet Nero Claudius Caesar Augustus Germanicus. Han lærte tydeligvis en del av sin mor. Det at hun drepte andre mennesker slo tilbake på henne selv. Da hun etter hvert prøvde å herske mest mulig, tok Nero livet av henne. Hun var ikke den eneste han drepte heller. Han giftet seg igjen i år 62 e.Kr. Kvinnen han da giftet seg med hadde allerede en mann, som Nero fikk drept. Det gikk også rykter om at han stod bak den store bybrannen i Rom som ødela halve byen. Han hadde sagt at han syntes byen var stygg og at han gjerne ville se den brenne. Planen hans var å bygge opp en mye bedre by. Ond som han var, ville Nero la noen andre ta skylden for dette. Han var i mot de kristne og begynte derfor å henrette dem, èn etter èn. Dette ble den første forfølgelsen av kristne. De ble anklaget for å fornærme gudebilder og templer, og ikke minst for å praktisere en religion som ikke var registrert. Hans kone var også sterkt i mot de kristne. De hadde en ulovelig religion i manges øyne, og de var isolerte. Selv om Nero fikk noen å skylde på, var det ikke mye som talte til hans fordel. Det at han hadde uttalt at han ville se byen brenne, var nok ikke det lureste han kunne ha gjort. Det ble vel litt for tilfeldig at det skulle skje av en annen grunn. Nero hadde dessuten stor nok makt til å kunne greie å sette en hel by i fyr og flammer. Hans egne medarbeidere var de som til slutt fikk nok av Neros iskalde og følelsesløse væremåte. Det ble planlagt drap på han, men ingen rakk å få gjort det. Nero oppdaget planene om å myrde han, og han tok i stedet derfor sitt eget liv 9.juni år 68 e.Kr. Han satt altså ved makten helt til han tok sitt eget liv. Han etterfølger ble Keiser Galba. Nero hadde også en elskerinne, og det var faktisk hun som ordnet begravelsen hans. Nero har blitt en svært populær keiser lang tid etter sin død. Som alle andre keisere, ble det også laget statuer av Nero. Nå i nyere tid har det blitt gjort et interessant funn av en arm fra en statue. Den ble funnet i London, som tilhørte Romerriket for 2000 år siden. Denne armen ser ut til å være nettopp Nero sin. Det er også mulig å se Neros palass, ”det gylne hus” i Roma, som en turistattraksjon.
Nero var en brutal og hjerteløs keiser født 15. desember år 37. e.Kr. Han hersket over Romerriket. Han var av kongelig slekt, da hans mor Agrippina, var datter av søskenbarnet til Keiser Claudius. Claudius var den som var keiser rett før Nero. Romerriket hadde på daværende tidspunkt ikke hatt så alt for mange keisere, men Nero ble keiser nummer 5, som var den siste keiseren i julo-claudiske dynasti i Roma. Det var moren til Nero som stod bak det meste av Neros suksess som førte til at han havnet på tronen, men det var på ingen måte noe vennlig over det hun gjorde. Første skritt mot tronen var at Nero ble gift med Claudius sin datter, som da også var av kongelig slekt (og også i slekt med Nero). Allikevel gjorde ikke dette Nero til arving over tronen. Keiser Claudius hadde en sønn som skulle overta tronen etter hans død, men slik gikk det ikke. Neros mor ville det annerledes. Hun prøvde først å legge inn gode ord for Nero, slik at han skulle bli bedre likt enn den egentlige arvingen. Dette fungerte delvis, men ikke godt nok. Keiser Claudius innså hva som skjedde, og han ville ikke tillate det. Derfor ble han forgiftet av Neros mor. Hun oppnådde det hun ville; hennes sønn ble det nye keiseren av Romerriket. Allikevel forgiftet hun også Claudius sin sønn senere, slik at han også døde. Året Keiser Nero kom til makten var år 54 e.Kr og han hadde makten til år 68 e.Kr. Som keiser tok han navnet Nero Claudius Caesar Augustus Germanicus. Han lærte tydeligvis en del av sin mor. Det at hun drepte andre mennesker slo tilbake på henne selv. Da hun etter hvert prøvde å herske mest mulig, tok Nero livet av henne. Hun var ikke den eneste han drepte heller. Han giftet seg igjen i år 62 e.Kr. Kvinnen han da giftet seg med hadde allerede en mann, som Nero fikk drept. Det gikk også rykter om at han stod bak den store bybrannen i Rom som ødela halve byen. Han hadde sagt at han syntes byen var stygg og at han gjerne ville se den brenne. Planen hans var å bygge opp en mye bedre by. Ond som han var, ville Nero la noen andre ta skylden for dette. Han var i mot de kristne og begynte derfor å henrette dem, èn etter èn. Dette ble den første forfølgelsen av kristne. De ble anklaget for å fornærme gudebilder og templer, og ikke minst for å praktisere en religion som ikke var registrert. Hans kone var også sterkt i mot de kristne. De hadde en ulovelig religion i manges øyne, og de var isolerte. Selv om Nero fikk noen å skylde på, var det ikke mye som talte til hans fordel. Det at han hadde uttalt at han ville se byen brenne, var nok ikke det lureste han kunne ha gjort. Det ble vel litt for tilfeldig at det skulle skje av en annen grunn. Nero hadde dessuten stor nok makt til å kunne greie å sette en hel by i fyr og flammer. Hans egne medarbeidere var de som til slutt fikk nok av Neros iskalde og følelsesløse væremåte. Det ble planlagt drap på han, men ingen rakk å få gjort det. Nero oppdaget planene om å myrde han, og han tok i stedet derfor sitt eget liv 9.juni år 68 e.Kr. Han satt altså ved makten helt til han tok sitt eget liv. Han etterfølger ble Keiser Galba. Nero hadde også en elskerinne, og det var faktisk hun som ordnet begravelsen hans.
Nero har blitt en svært populær keiser lang tid etter sin død. Som alle andre keisere, ble det også laget statuer av Nero. Nå i nyere tid har det blitt gjort et interessant funn av en arm fra en statue. Den ble funnet i London, som tilhørte Romerriket for 2000 år siden. Denne armen ser ut til å være nettopp Nero sin. Det er også mulig å se Neros palass, ”det gylne hus” i Roma, som en turistattraksjon.